åsmund olais liv og levnet

man har venta


og man har blitt venta på.


man har delt broderlig,


man har tatt i et tak for å fostre den oppvoksende generasjonen,


og man har tatt ansvar for å fylle fryseren med eplemos.


man har kost med ferske babyer så man ble helt øm i magen,


og man har forsøkt kvitte seg med andre.


man har nydt tid med fining fra tigerstaden,


og man har til mors enorme begeistring begynt å tegne menn med armer og bein og øyne og munn.


man har fått pakke i posten fra edith på en helt vanlig lørdag (som søren meg ikke skal deles),


man har studert,


og den første snøen har kommet og gått.

strandet

trykk på bildet og peder vil vise dere sin daglige hovedsyssel nr én.
og for all del, det er langt mindre frustrerende å ligge oppå enn under. han snakker av erfaring.

pst, en flunkende ny kusine er født! velkommen i familien, frida oline.
bare vent til vi skal lære deg slike sysler!

helg nå.

åsmund har lagd fisk i barnehagen. jeg nevnte at den hadde stor, fin munn! kanskje den ville spise barnehagebildet? jeg så engstelsen bre seg over ansiktet.
da jeg kom tilbake var nødvendige justeringer foretatt for å forhindre en massakre.


det er søren meg ikke bare bare å forflytte et legeme fremover når far har klistra fast føttene med karlson lim.


pst, velkommen til verden, solveig evie! gjett om vi gleder oss til å møte deg!

fin fyr fyller førti!

vel, tretti er vel mer korrekt, men det ble ikke noe bra bokstavrim av det (tam ting treffer tretti?).


noen mennesker hører man nesten aldri si et stygt ord om andre, er misunnelsesverdig tålmodige, er uendelig hengivne fedre av tidenes beste kaliber, sender fruer lik fru risfis til stockholm for pur fryd og gammen med bra dame og masse spise-himla-lang-frokost-tid-inkludert-avislesing, er aldri sjelden kjedelige (la oss ikke bli for romantiske her), men innmari rare (på den gøye og fine måten).

"noen mennesker" viser seg visst å være denne langhåra fyren!
heldige meg. heldige oss!

jubel i mente for herr fabelaktig*