saman er ein mindre aleine

å være to kan være crazy banana og hatske blikk ca hvert fjerde minutt.

MEN. å være to er også særs høvelig for ekstra ivrig herjing

og planlegging av sprell som kan sette foreldrene ut av spill.

det er en å lese bok med når man er forvist i hvileposisjon etter eksempelvis for mye og for voldsomt av det overnevnte mens mor lager middag.

det er en å hjelpe

og få hjelp av (det er bare Å som får lov til å spenne på lillebror smekka nå om dagen)

det trengs to for å fylle endene på en sofa (og for å skape misunnelse vedrørende ulikt tempo på snopeinntaket).

så to er igrunn dobbelt så fint og dobbelt så masete og dobbelt så mange,

og trippeldobbelt så mye kjærleik i mente.

ymse

vi har mesket oss med byens nye litteraturhus og dets deilige nabolag.

vi har tatt med oss en ødelagt ovn til ikea, og tatt med oss en ødelagt ovn hjem fra ikea (femkronerspølser gjør bomturer bedre).

vi har sovna

og inntatt et dobbeltliv som mikkel rev.

andre har gått inn i heimevernet eller begynt med kårni hatter (og foreviget et nysetrengt ansikt)

eller bare finni seg sjæl.

vi har vært nydelige på landet,

og tålmodigheten har tatt slutt (mange. ganger.) (hos. alle.)

vi har lekt med folk som er noen av de fineste

og ei har spasert gjennom byen og ankommet jobben med skotrekka fra barnehagen inntakt (for andre gang)

noen har likt striper

...og enda en ikeapølse..

forøvrig: det finnes ikke bedre sted å sove når man er pjusk.

jo, forresten.