lengt

etter lofoten. 

og de speilblanke flatene.

og det fine treet i henningsvær.

og marianne. og rorbu.

og marianne. 

og lundefugler i døra.

og dobbeltdekker med kjeks og havluft. 

etter familieforhold litt på skakke,

og den fineste kafeen med de beste kanelbollene. 

etter å bli tatt på fersken i flaskepimping,

eller kiling i fin stol. 

lengt

etter strender å løpe uendelig på. 

full av fryd!

etter å plumpe et stk legeme for så å lufttørke hele veien hjem i saaben.

etter lesestund (og gulvrullestund),

og endelig ha fullt ansvar for matlaginga.

å finne bokstaven sin som plutselig rommer et helt sted,

hvile øynene på masse hav,

og blått og vakkert bak enhver sving. 

lengt 

etter sollunsjdate mens barn tar formiddagslur i dobbeltdekkern. 

eller fullstendig sammenbrudd ved tørrfisktørkestativ,

for så å finne seg et minifyrtårn. 

være lykkelig i all sin nydelighet,

og når dagen er over, bare gi seg hen til kveldslektyren uten tanke på annet enn mer blått rundt neste sving.

snart vår (værsåsnill)

vi har vært en miserabel gjeng den siste uka.

man har så vidt orket sitte nogenlunde oppreist for å få i seg en leskende drue eller to,

men det har vært et idyllisk øyeblikk eller tre.
(det som virkelig er idyll i febertåka: sms fra venner på morgenen om man ønsker levert middag på døra den dagen, oppmuntringsposer og boller, naboer som handler og er privatleger -  innihampen deilig når generasjonsboligen ikke er der når den trengs)

og "vips" var influensaen dradd dit peppern gror, og den årlige familiekarnevalsdagen ble en kjærkommen sosialiseringsdag etter en ukes isolat. klovner? regnbuebarn? pønkere? ja takk.

80-tallsdivaer, mer klovnerier og sosiallærere? ok.

krokodiller (som "elsker" å kle seg ut og sitter meget villig..) og nissejenter og eddekoppmenn og Dagfinn og Skattekart? jovisst, slikt vil vi ha mer av.

og krysser fingra for en ny uke full av bare friskhet og stasnad.

hei tirsdag.

et stk sykt barn slapper av med litt kvalitetstelevisjon (Ungkaren..).

mor ser ut til å stortrives med andres sykdom (når ellers vil hansomikkeerbabylenger sove slik?)

åsmund nightingale brukte bursdagsettermiddagen sin på å pleie den syke kjeksen fremfor å feire seg selv.

men da friskheten endelig inntok huset igjen, feiret vi nydelige ella sofie med hello kitty-kake på sotra, 

der solveig evie sikret seg festmelonene,

og vinterens vakreste kveldsbad ble inntatt.

åsmund fikk til slutt feiret med snop og andre fininger,

og peder er på en måte et snop i seg selv.

det er for ille å være inne på en slik vakker dag. hint hint, mamma.

og det er en høydare når herr Å endelig is back from barnehagen og kan sitte og hovere med hello kitty-flaska.


eller ikle seg mors diskré ulltøfler,

og slappe av med et interiørblad (og et slakt av en far) etter endt middagsinntak.