fokus på meg

først av alt vil jeg juble en smule hemningsløst for kristine marie!! jeg ble påminnet din åremålsdag da jeg lå på stellebordet i morges og studerte kartet du har laget til meg over livets vesentligheter. jeg må bare bemerke at det er et punkt du har glemt der. deg selv! jeg savner deg.

så over til meg. her ligger jeg i all min prakt. i dag kan jeg opplyse om at når klokka nå skriver 1445, så har jeg allerede bæsja fire ganger. tre av fire ganger inntraff før kl 0830 i morges. jeg kaster ikke bort tiden må vite. ellers kan jeg opplyse om at min kvinnelige foresatte er noget amper når jeg, nesten hver dag de siste ukene, mener det er tid for en ny dag kl fire om morgenen. ekstra stas tror jeg begge mine foresatte synes det er når vi nå har stilt klokka, og jeg da like så godt starter morroa kl tre. men som jeg sier (tenker): har jeg først blitt født, så skal det søren meg leves!

beskjed til besta: jeg har begynt å bruke buksa du sydde på det glade 70-tall! jeg elsker den. og gleder meg til å kose med deg og besten til helga! (mormor og bestefar, jeg savner så veldig å ha dere også nærmere!)

her skuer jeg inn i meg selv (bedre utsikt/innsikt finnes ikke, hvem bryr seg om hav og fjell?).

hver gang jeg ser på dette bildet av meg selv, begynner jeg å le tørt. synes jeg er så innmari sjarmerende! ellers vil jeg be dere legge merke til min diskré tøybleievom.

mamma og pappa sine venner er jeg overmåte begeistra for. lørdag kveld hadde noen av dem billøpkonkurrase. mamma kom på 8. og siste plass, pappa på 1. selv ville jeg most alle hvis de ikke hadde henvist meg til søvnen. er ikke bilbaner egentlig ment for barn? jeg bare spør.

til slutt viser jeg dere et bilde av min profil, der jeg skuer inn i fremtiden/opp mot ballongene.

har du det bra? håper det.

kjærleik,
åsmund

siden sist

har åsmund gnagd frukt med oppstoppernese på lur


har eldrid og lars eirik bodd her en uke, til åsmunds (og vår!) store fryd


har jon andreas vært jubilant og feiret, som seg hør og bør, blant annet med bingoaften

har bergen fått snødryss i høyden

har gerd eli og hallgeir gifta seg!

har vi, i forbindelse med bryllupet, spist frokost med herlige folk to dager på rad (kall meg gjerne låret)

har åsmund vært nydelig på ferjetur


har, dessverre, Drømmehagen vakt begeistring

har vi, mest sannsynlig, blitt feid over av svineinfluensaen (jon andreas har foreløpig sluppet unna)


har fantastiske isak blitt 9 år!

magien ved det man går glipp av

jeg husker meget tydelig magien fra mamma og pappas kveldsbesøk etter jeg hadde lagt meg. summingen og latteren i jevn og fjern trygghetsdur. nå er det åsmund sin tur, og jeg tror han allerede føler han går glipp av noe magisk ved å legge seg på rommet aleine. selv er han intetanende om hvor magisk jeg tror hans verden er der han ligger og mesker seg i nydelighet (dette bildet er forøvrig fra den tid da han var så liten liten at han fortsatt syntes sin egen søvnverden var spennende nok i massevis).


DE VOKSNES FEST

Hva var det som foregikk
på de voksnes fest?

For timer siden var du sendt
inn i søvnen,
forsvarlig innpakket
i dyne, godnattkyss og aftenbønn,
og de trodde du sov.
(barn sover så lett!)
Men du lå med øyne
som morild i mørket;
du lå med ører,
som konkylier;
du lå med en våkenhet, stillere en søvn
og lyttet...

Fra stuen nedenunder
steg det latter opp
som bobler fra et havdyp,
steg og brast
mot ditt vannspeil av lysvåken taushet
Fra dypet der nede
klinket og sang det,
surret det gåtefullt
likesom fra kvernen
som maler på havsens bunn!

Hva var de voksnes fest?
Hva var det for et fjernt og forbudt konkyliedyp av et eventyr
som alltid begynte å tone
efter leggetid for barn?

Det måtter være de stores
havmørke, hemmelighet,
selve den
som gjorde dem til voksne:
Veldige vesner
med allvitende øyne
og havfruesmil...

Der lå du
i barnets forsmedelige fangedrakt,
buksebjørnen.
(Du skal sove nu! Sove!)
Det drømte i morilden:
"Når blir jeg stor?
Når får jeg vite det?"
Og det svarte en dønning av sort, vill sort:
"Å det er lenge til!
Lenge til! Lenge til!"

Din fangetid er endt.
Du er selv kommet ned i stuen,
og ingen dikterer deg lenger din leggetid.
Nu klinger din egen stemme i selskapet
("skål, mine venner!")
opp mot et lyttende barneværelse.
Nu vet du hva som skjer
på de voksnes fest.
Nu vet du at havets hemmelige verden
ikke er vunnet, men tapt.

Det var ikke de der nede som levet
i det du hørte fra dypet dengang.
i deg var festen, konkylien og havfruen,
og i deg var kvernen
som maler på havsens bunn!

(Andrè Bjerke)