skip to main |
skip to sidebar
å ha barn er aller mest fryd. fryd på hjertenivå. men det er søren meg mye grums innimellom også. noen dager føles utmattende i alle tenkelige legemlige og sjelelige varianter. mye grums. og jeg synes ei formulerer denne formyefølelsen som kan følge med så bra her. som ikveld når man i to timer jager og ruger på et stk sønn i veslevoksenseng som slett ikke vil sove, et stk sønn i hengekøye har bestemt seg for å våkne hylende hvert femte minutt - og et stk mann ringer fra fotballkamp og forteller at han mest sannsynlig må være gips- og krykkefar en god stund fremover. da kjenner mor at blodsukkeret må opp, den sedvanlige fruktsalaten må inn (mens man egentlig trenger sterkere saker, lik en real, gigantisk sjokolademilkshake) - og man kan drømme seg bort til rolige kveldsturer her:
men vips sovner sønnen i veslevoksensenga med langefingeren godt inni nesa, hengekøyekjekken har endelig funnet hvilepulsen med snorkende tett nese, og blodsukkeret er på nye høyder takket være et kokesjokoladeplatefunn lengst bak i skapet. grumset letter, og man kjenner at hverdager er magiske. de er jo det. jeg elsker hverdager, men noen ganger blir de en smule for påtrengende. nå har jeg lyst til å dusje i den ikke-eksisterende dusjen, sitte tungt på den halvveis festede doen, og få vite at mannens telefonsamtale fra legevakta var en latterlig forsinka aprilsnarr. og for andre gang i mitt liv har jeg nå spist en kiwi som smakte pur villbringebær, og ikke noe som helst kiwi. magisk det også:)
vi er badenomader. badet pusses opp, og vi har vært i eksil i snart to uker. forbausende nok har det vært mest fryd og gammen. takket være venner av jubalongkaliber.
først var vi utplassert over veien hos haalandklanen. peder brukte litt tid på å leke plomme.
åsmund kjekket seg med ny lue i sandkasseeldoradoet.
mathea og peder utviklet et nært grøtfellesskap.
første smak av fruktglass var derifmot en selsom opplevelse.
"du slette tid!"
mathea kom heldigvis til unsetning med trøstende ord som gikk rett til hjertet.
og vips okkuperte vi heimen til de sydenfarende markmusene.
finfint besøk av førdianere fikk vi til og med. (tormod and valgte å bli hjemme fra grancisen for å holde et øye med inntrengerne)
man føler seg som hjemme.
peder ber meg gjøre dere oppmerksomme på alle bicepsene og tricepsene han har opparbeidet seg (benkpress hver aften).
selma, hjorten har vært her hver dag! (og åsmund og tormod har avtalt kleskode)
17. mai er vi så glad i!
etter fabelaktig 17. mai-frokost på skyggesiden og en altfor regntung tur til byen, dro vi hjem til solsiden og spiste is.
og deretter gikk der bare nedover..
trasseriet ble så overhengende og foreldrene så sure, at man på selveste grunnlovsdagen stappet en vedkommende m/dyne oppi en stol foran markmusenes misunnelsesverdige høyteknologiborg, og verden var i gjenge i en tjueminutters tid.
dagen gikk seg til slutt til igjen, og våre tidligere verter kom på kveldsvisitt. finfint. 
peder forlatt ved middagsbordet, her speides det etter noen han kan deligere ryddinga til. 
beklager selma, men dyna di har blitt lånt som tak de siste dagene. en hit av dimensjoner for brødrene rismyhr. kom snart tilbake, det er plass til deg også!imorgen flytter vi hjem igjen, og der venter noen dager med hverdag i kaos (do er det eneste vi har tilgjengelig på badet, støv har vi derimot plenty av. i alle rom. og skap. og skuffer. hurra ). vi satser på at håndtverkerne synes vi er så slitsomme å tilbringe tid med om dagene, at de blir ferdige før tida.takk av hengivenhetsdimensjoner deluxe til både sol- og skyggeside for overmåte raushet og gjestfrihet. som takk skal dere få sitte på den nye doen vår så ofte dere vil.
