adventsjuks

vi har juksa. adventsstund på en vanlig torsdag ettermiddag, FØR advent! kjøpepepperkaker, te, julemusikk, telys og ingen elektriske lyskilder.
og det var så koselig at jeg tror søren meg vi gjentar juksinga idag.
anbefales! - men aller helst:
kom og juks sammen med oss:)

en dag i partyhattens tegn!

denne partyhatteieren fyller 1 år i dag! kjære vakre vene.


tidenes kjekkeste kjeks! (selv på bursdagen må han underholde sin mor. beklageligvis fant man ikke barten)


eplbiter med lys på, og pakker "i fleng" og en opplagt far .


vi må også ta med et utrolig delikat selvutløserbilde fra bursdagsfrokosten som innebar en skive med sjokoladepålegg til hver. morgenfrisk og fotogen gjeng.
men for at dette ikke skal bli det siste dere husker,


legger vi med et bilde til av paryhattjubilanten. og synes du eplebiter og brødskive høres overmåte stusselig ut, så kan vi berolige med at vi sporenstreks farer ut til frekhaug for kake og familyfest!

gratulerer med dagen, peder emil!
du er så innmari hjertefin på alle måter.

åsmund olais liv og levnet

man har venta


og man har blitt venta på.


man har delt broderlig,


man har tatt i et tak for å fostre den oppvoksende generasjonen,


og man har tatt ansvar for å fylle fryseren med eplemos.


man har kost med ferske babyer så man ble helt øm i magen,


og man har forsøkt kvitte seg med andre.


man har nydt tid med fining fra tigerstaden,


og man har til mors enorme begeistring begynt å tegne menn med armer og bein og øyne og munn.


man har fått pakke i posten fra edith på en helt vanlig lørdag (som søren meg ikke skal deles),


man har studert,


og den første snøen har kommet og gått.

strandet

trykk på bildet og peder vil vise dere sin daglige hovedsyssel nr én.
og for all del, det er langt mindre frustrerende å ligge oppå enn under. han snakker av erfaring.

pst, en flunkende ny kusine er født! velkommen i familien, frida oline.
bare vent til vi skal lære deg slike sysler!

helg nå.

åsmund har lagd fisk i barnehagen. jeg nevnte at den hadde stor, fin munn! kanskje den ville spise barnehagebildet? jeg så engstelsen bre seg over ansiktet.
da jeg kom tilbake var nødvendige justeringer foretatt for å forhindre en massakre.


det er søren meg ikke bare bare å forflytte et legeme fremover når far har klistra fast føttene med karlson lim.


pst, velkommen til verden, solveig evie! gjett om vi gleder oss til å møte deg!

fin fyr fyller førti!

vel, tretti er vel mer korrekt, men det ble ikke noe bra bokstavrim av det (tam ting treffer tretti?).


noen mennesker hører man nesten aldri si et stygt ord om andre, er misunnelsesverdig tålmodige, er uendelig hengivne fedre av tidenes beste kaliber, sender fruer lik fru risfis til stockholm for pur fryd og gammen med bra dame og masse spise-himla-lang-frokost-tid-inkludert-avislesing, er aldri sjelden kjedelige (la oss ikke bli for romantiske her), men innmari rare (på den gøye og fine måten).

"noen mennesker" viser seg visst å være denne langhåra fyren!
heldige meg. heldige oss!

jubel i mente for herr fabelaktig*

mer av det vi kan best: hverdag.

å hjelpe til er stas. dog et krafttak for å hjelpe arme far kan knapt kalles underholdning, snarere ren og skjær nødvendighet.


også duracellkaniner må slappe av iblant. her foregår musikkpauselytting til favoritten "kvelden lister seg på tå".


peder har begynt å operere i stående stilling. til stor fascinasjon for storebror, MEN: ingen leker er jo lenger trygge!


tavlas rammer virker begrensende for kunstneren. hver dag.


peder er alltid beredt for en tur (særlig når foresatte ligger ullen i senga), og venter tålmodig på besta utenfor dodøra.


lesestund er obligatorisk (verdens beste besta tok bussen inn og hjalp til da foreldrene lå nede for febertelling),


mens åsmund benytter gjestemadrassanledningen til å bo mellom barken og veden / lakenet og madrassen.


kjeksen har funnet gleden ved leopold og koala,


ingenting er som å drukne sorgene i mjuk pels.


just hanging around (hele tiden. over alt.)


og vips er man på vei inn for å leke bestikk,


mens andre sitter fast i sugerøresken.


daglig må man danse til ane bruns "do you remember" (lytt her),


og peder (og vi andre) nyter stadig kunsten mor fikk i høve trettiårsrundinga.


diverse basale behov blir dekt så det suser.

god uke!