***

etter å ha lagt inn en haug med bilder og ord, bestemte teknikken seg for å streike, og alt som står igjen er disse tre bildene. så da gir man for øyeblikket opp, og prøver igjen med flere livstegn når man minst aner det.

for øvrig kan vi melde om regn, flest av de gode hverdagene, litt svangerskapsdiabetes, mange puslespill, x antall småbiler, hyperaktiv jente i magen, intensiv stearinlysbrenning, rare drømmer, og en generell angst og fryd for fremtiden.

hei så lenge!

herr rev

vi ville bare si pip og hei - og at vi straks skal oppdatere dere på det overmåte spennende livet på skyggesiden!

i mellomtiden vil vi bare vise dere hvem den egentige reven er (og vi vet hva han sier).

mer mobilhverdag

passbilder er tatt. man har fått instrukser om alvor. og man er selvsagt lydig. 

kake er inntatt. og når mor og far har snopestopp, blir det desto mer på andre.

bukser er hatet. så da prøver man alt annet. shorts med hell.

spøkelseshistorie fra innecamping henger i barnehagens trappeoppgang. den må leses høyt hver gang vi passerer, og høydepunktet er alltid mathias sitt bidrag.

paraplyer er sjelden blitt brukt, men vi ser "håp" for den kommende uken.

det skal være stil og klasse over eftermiddagslesningen.

få ting er som å henge (anstrengt) i et tre med en fetter.

mens man venter på middagen. da er det ok+ å stirre med glassaktig blikk på utsikten mens man inntar langreiste bringebær og hører på den fancy cdspilleren.

saman er ein mindre aleine

å være to kan være crazy banana og hatske blikk ca hvert fjerde minutt.

MEN. å være to er også særs høvelig for ekstra ivrig herjing

og planlegging av sprell som kan sette foreldrene ut av spill.

det er en å lese bok med når man er forvist i hvileposisjon etter eksempelvis for mye og for voldsomt av det overnevnte mens mor lager middag.

det er en å hjelpe

og få hjelp av (det er bare Å som får lov til å spenne på lillebror smekka nå om dagen)

det trengs to for å fylle endene på en sofa (og for å skape misunnelse vedrørende ulikt tempo på snopeinntaket).

så to er igrunn dobbelt så fint og dobbelt så masete og dobbelt så mange,

og trippeldobbelt så mye kjærleik i mente.

ymse

vi har mesket oss med byens nye litteraturhus og dets deilige nabolag.

vi har tatt med oss en ødelagt ovn til ikea, og tatt med oss en ødelagt ovn hjem fra ikea (femkronerspølser gjør bomturer bedre).

vi har sovna

og inntatt et dobbeltliv som mikkel rev.

andre har gått inn i heimevernet eller begynt med kårni hatter (og foreviget et nysetrengt ansikt)

eller bare finni seg sjæl.

vi har vært nydelige på landet,

og tålmodigheten har tatt slutt (mange. ganger.) (hos. alle.)

vi har lekt med folk som er noen av de fineste

og ei har spasert gjennom byen og ankommet jobben med skotrekka fra barnehagen inntakt (for andre gang)

noen har likt striper

...og enda en ikeapølse..

forøvrig: det finnes ikke bedre sted å sove når man er pjusk.

jo, forresten.

mer mobil hverdag (og fest)

her er han som var syk. men litt for frisk på samme tid.

men en spekka førbursdagspakke fra siljan, og et stk lillebrors hjemkomst fra barnehagen gir diverse fryd og gammen.

en date med mor på bibliotek og kafé og juicebar var utmattende, men særs fint

og middagsutflukt til ikea med påkrevd dessert redder en kjedelig ettermiddag!

en av de friske har brukt tida på å ligge i hyller

og på å våkne opp igjen til skavlan og chips når mor har nabokveldsbesøk

bursdagsgutten ble frisk, lagde (fantastiske!) tallerkner til gjestene sine

og ble lykkelig vekt kvart over åtte(!) til bursdagstog og frokost på senga

testing av diverse (for mor nostalgiske) gaver

kalas!

snopeposeeldorado (altså fortsettelsen av neste fotos fangst)

veloppdragen fryd :)

tilbake til han andre. som også ble syk. og deretter såpass frisk at han raia rundt på butikken og handlet seg mandarinjuice og fetaost til lunsj.

da er det fint å diskré omorganisere boksamlingen mens mor lager middag,

og det er ekstra fint å få latterkrampe med en bestevenn langt etter kveldsmat-tid.