lengt

etter lofoten. 

og de speilblanke flatene.

og det fine treet i henningsvær.

og marianne. og rorbu.

og marianne. 

og lundefugler i døra.

og dobbeltdekker med kjeks og havluft. 

etter familieforhold litt på skakke,

og den fineste kafeen med de beste kanelbollene. 

etter å bli tatt på fersken i flaskepimping,

eller kiling i fin stol. 

lengt

etter strender å løpe uendelig på. 

full av fryd!

etter å plumpe et stk legeme for så å lufttørke hele veien hjem i saaben.

etter lesestund (og gulvrullestund),

og endelig ha fullt ansvar for matlaginga.

å finne bokstaven sin som plutselig rommer et helt sted,

hvile øynene på masse hav,

og blått og vakkert bak enhver sving. 

lengt 

etter sollunsjdate mens barn tar formiddagslur i dobbeltdekkern. 

eller fullstendig sammenbrudd ved tørrfisktørkestativ,

for så å finne seg et minifyrtårn. 

være lykkelig i all sin nydelighet,

og når dagen er over, bare gi seg hen til kveldslektyren uten tanke på annet enn mer blått rundt neste sving.