sykemaraton og kopper stappa med vann

vi sprader litt rundt, prikkete og mer eller mindre stødige,

men du finner oss kanskje helst slik.

eller slik.

eller med mat inndelt i soner av en mor som, utenå lykkes, prøver å fiffe matlysten opp.

heldigvis ser man tegn til andre mennesker innimellom, og blir så glade at vi trekker halsen ned i kroppen.

og vi ser tegn til vår fra andres hager (o misunnelse!).

etter sigende er formen igrunn ganske fin, og man bruker stand in mens lillebror sover bort esketiden.

når han endelig kommer tilbake, går man bananas.

fiskekaker til lunsj er undervurdert,

men det er også senga.

(og følelsen mor får av å forlate huset en stakket ettermiddags/kveldsstund, for å samle friskt vett til morgendagen;)